Å se på kart

jeg har nå vært hjeme oss mor et par dager i furnes, fint vær, griling og god stemning gir en god avslutning på en av mine fineste turer oppgjenom årene.
vi sitter og ser på tv og jeg har plasert meg bak mors skrivebord med macen. bilder skal sjekes og ses og mail skal svares.
på skrivebordet liger et værdens kart av typen skoler gjerne hadde under skjermer på bibloteket. det er soppas gamel at den viser soviet unionen. ved siden av liger et litte forstørelses glass. filmen som mor og sigrun ser på er ikke akurat intresang så jeg begyner å studere navn, grenser, hav og reise ruter.
inne i mitt hodde begyner tankene å rulle, allerede nå etter bare dager etter min hjemkomst har jeg lyst til å se mer av verden. og spesielt en øy fanger blikket mitt ide forstørelses glaset glir over og et navn spreter opp. Skotland, dette lande som i filmer blir vist frem i form av store bølgende sletter og myrer, berg som sakte men sikert stiger opp og tåke som driver inover landet fra have med rynkete trause saue bønder i små lansbygder der ingenting har skjed siden den store saueflukten i 1984.
altid har denne delen av det en gang så store riket fanget min opperksomhet, helt siden jeg som litten hørte historier om loc ness og dens hemlighet til vikingene som brant, stjal og handlet med skoter, engelske og irer.
en gang skal jeg apselutt ditt, men ikke nå. nå stor hytte, trondheim og andre hyglige ting på listen, men det komer en sommer til, og da er sjangsen stor for at julene på min gamle arbeidshest igjenn leger bak seg millevis med asfalt mot en ny horisont der freme en plass.