Pasvik, Mimring og høylyte soldater.

etter at jeg forlot Nordkapp og Ørnen satte jeg nesen mot kirkenes og Pasvikdalens dype daler. solen kom og gikk med gjevne melomrom. en rødrev stak ned i grøften ide jeg suser forbi og lengre freme ender nesten en snøhvit hare sitt liv med å kaste seg ut i veien uten tanke på liv og gjertestopp oss sjoføren. den kom da seg over veien i et stykke og stopper opp på et tue og ser etter bilen. jeg sitter og puster dypt og mumler for meg selv over farten og camikase faktene til haren. det må være mye harer i traktene jeg kjører nå, tre ganger på jeg lege meg på bremsene eller svinge bilen unna ide harer med selvmord i bliket kaster seg foran 3 tonn metal, gumi, plastik og lettere skveten sjofør.
når jeg komer nermere kirkenes begyner jeg å kjene meg igjen her jeg kjører, Gps blir slott av og det er nesten som bilen styrer seg selv igjenom kryss og rundkjøringer inn på Pasvik veien, vannen er kjente, svingene og utsikter ser jeg igjenom et mimreteppe som flimrer igjenom hukomelsen. til og med en gamel tre båt som liger der i en sving har ikke forandret ankrings plassen sin.
butiken komer brott frem fra en sving og jeg sakker farten og svinger in. den gamle vaktmesteren på skolen kjører forbi i en firjuling truket av et knippe hunder, jeg hilser men igjenom bilvinduet ser han meg ikke. inne på butikken virker det som om tiden har ståt stille og jeg pluker med meg litt mat til kvelden. på veien igjen kjører jeg den veien det vite skilte med Pasvik Folkehøgskole peker. det er sent så jeg kjører rett ned på utnes der jeg har planer om å overnate. utnes har en litten bryge, sauna, bålplass og en utedo, mye brukt av folkehøgskola. jeg går litt rundt, bortset fra at flytebrygen ikke har blitt plasert ut enda er alt som før. jeg ser på klokken, 18:45. nei, jeg stikker opp og ser meg rundt, tenker jeg for meg selv og starter bilen igjenn. jeg parkerer på gjesteparkeringen og går bort til hovedingangen, til og med trappen har gåt igjenom årene uten mye forandring, tredje steg mangler en flis og andr steg har en løs flis, utrolig hva man husker. ingen er i byget så jeg stor foran de låste dørene og stirer in. jeg river meg løs fra minnenes grepp og går opp mot internatene, en pall med vinduer står i skogen, nye vinduer. og ide jeg runder jørne står jeg og stirer. enten sliter de med noen enorme mulvarper eller de pusser opp, lange gropper er gravd opp fra hus til hus, foran dørene er lemer lakt over vålgraver og her og der går travle menn med singnalgule jaker. jeg går en rundet og ser på alt. jeg finner det gamle vinduet mitt og stirer inn, her har de ikke gjort noe enda, det ser ut som om jeg nettom hadde rydet og vasket det og nå sto med all bagasjen min og bare titet in for å se om jeg hadde glemt noe, til og med den gamle overmadrasen liger på sengen enda.
med en følelse av å akurat komet forsent drar jeg ned på utnes ogjen, jeg sovner fort og sover faktisk godt helle natten.
noen bråker som besat utenfor, det er ikke måte på brøling fra både mennesker og motorer det ute, jeg lener meg bor til et vindu og treker flippen av svartplasten bort, der joger et knippe grønklede mennesker forbi med store sekker og barske ansikter. foran stor en ekstra høy og akstra høyrøsten mann og ropper noe de jogende soldatenen svarer på. de forsviner ned i noen raske motorbåter og forsviner oppåver elven, jeg flipper plasten tilbake og sovner noen timer til.
når jeg endelig er klar til å møte dagens camikase harer og barske soldater klatrer jeg ut av bilen, etter en rask frokost og en god kanne kaffe ryder jeg alt i in i min ringe bolig og setter min trofaste arbeidshest i første gir, den er heller ikke helt voken og virker nesten stiv i ledene men den ruler pent og pliktskylig ut på veien, ved skolen nøler jeg litt, en av kjøkendamene jeg møtte igår sa at alle lærerne hadde tatt ferie, men kunne tenke seg at det faktisk var noen der i dag? dagen er unng og jeg har ingen planner sier jeg til meg selv og kjører opp, lærer parkeringen har noen få biler foran seg, jeg stopper og klatrer ut.
når skyvedørene glir opp glir også et idiotisk smil over ansiktet mitt, bilijard bordet står klart og ingen av de utstoppete dyrene har rømt, de har heller fot en ny nabo i form av et digert isbjørnskinn.
jeg står og ser for meg dette stor dyret da jeg hører latter fra kantinen. den latteren kjener jeg og et nyt idiotisk smil glir over ansiktet mitt. når jeg går igjenom døren og blir stående og se på menneskene rundt borde fanges blikket mitt av gamle rektorens. Åsmunds kaffe kopp stopper opp melom munen og bordet. jeg kan nesten høre tanjlene som prøver og sette en navn og årstal til ansiktet i døren. Yngve som siter oven for ham stopper mitt i setningen sin og tar et raskt blik på meg og til min overaskelse sier han helle navnet mit, Thor Eldor Frengstad, jeg blir litt imponert, tross alt noen år siden jeg gikk der. jeg blir tilbudd kaffe og frokost, men nøyer meg med kaffen.
en god stund sitter vi der og prater og navn å årstal blir kastet på borde for så å bli satt samen igjen i riktig rekefølge og kull, vi snaker om oppusingen av internatene til 33 mill. 
men jobben kaller på de ansate så jeg sier hadde og for med meg en bunke brosjyrer og skoleavisen som jeg skal lege igjen  på bibloteker og lignede steder under reisen min.

så etter en titt på bilder med Åsmund viser jeg bilen frem til Yngve som er nyserig på vordan jeg har inredet den. så sier vi farvel og jeg kjører videre. 

jeg er glad jeg rakk å se skolen før den ble pusset opp. 

veien videre er fri fra harer, to-tre elger ser dovent på meg når jeg kjører forbi men ingen av dem ønsker å ta selvmord foran min bil, ikke enda vertfall. dagen etter stikker jeg inom Sindre i tromsø, anja er og levere sine viktige papirer til skolen. så setter jeg nesen sørover mot andenes og lofotens høye fjell og grøne laguner.