Å se på kart

jeg har nå vært hjeme oss mor et par dager i furnes, fint vær, griling og god stemning gir en god avslutning på en av mine fineste turer oppgjenom årene.
vi sitter og ser på tv og jeg har plasert meg bak mors skrivebord med macen. bilder skal sjekes og ses og mail skal svares.
på skrivebordet liger et værdens kart av typen skoler gjerne hadde under skjermer på bibloteket. det er soppas gamel at den viser soviet unionen. ved siden av liger et litte forstørelses glass. filmen som mor og sigrun ser på er ikke akurat intresang så jeg begyner å studere navn, grenser, hav og reise ruter.
inne i mitt hodde begyner tankene å rulle, allerede nå etter bare dager etter min hjemkomst har jeg lyst til å se mer av verden. og spesielt en øy fanger blikket mitt ide forstørelses glaset glir over og et navn spreter opp. Skotland, dette lande som i filmer blir vist frem i form av store bølgende sletter og myrer, berg som sakte men sikert stiger opp og tåke som driver inover landet fra have med rynkete trause saue bønder i små lansbygder der ingenting har skjed siden den store saueflukten i 1984.
altid har denne delen av det en gang så store riket fanget min opperksomhet, helt siden jeg som litten hørte historier om loc ness og dens hemlighet til vikingene som brant, stjal og handlet med skoter, engelske og irer.
en gang skal jeg apselutt ditt, men ikke nå. nå stor hytte, trondheim og andre hyglige ting på listen, men det komer en sommer til, og da er sjangsen stor for at julene på min gamle arbeidshest igjenn leger bak seg millevis med asfalt mot en ny horisont der freme en plass. 

Reisens slutt. kort og godt

etter to dager i lofoten tok jeg fergen over til Bodø. tre timer der to timer og 45 minuter ble brukt til å se rett frem og puste dypt in og ut mens gode tanker om fast grund unner føtende gikk igjenom huet. store bølger fra siden gikk ikke helt overens med min mage. men jeg kom meg da igjenom overfarten med en vis verdighet. 

fra Bodø gikk det fort nedover til trondheim, der ble det middag med hanna, roger og ronja for en god natt i min egen seng på mit eget rom, trode jeg vertdall helt til jeg oppnet soveromsdøren og så at en hylle og diverse andre av mine ting hadde overtatt den mykere delen av romet og siden natten var komet og øynene føtes som sement gikk veien til bil og seng der relativt kort. neste morgen ble det familie frokost før jeg satte meg i bilen og dro sørover til min kjere mor. nå venter noen dager med små ryding, griling, gamle venner og en fisketur for hoppentlig hvis. 

ellers har jeg sett igjenom de første bildene jeg tok, kom over et som jeg synes er ganske spesielt, bare jeg som ser en gamel mann med teppe over skuldrene og med spiss hatt og geite skjeg. 

så sier jeg hadde til lofoten og nordnorge for denne gang, men en ting er helt sikert. Jeg kommer tilbake.

Pasvik, Mimring og høylyte soldater.

etter at jeg forlot Nordkapp og Ørnen satte jeg nesen mot kirkenes og Pasvikdalens dype daler. solen kom og gikk med gjevne melomrom. en rødrev stak ned i grøften ide jeg suser forbi og lengre freme ender nesten en snøhvit hare sitt liv med å kaste seg ut i veien uten tanke på liv og gjertestopp oss sjoføren. den kom da seg over veien i et stykke og stopper opp på et tue og ser etter bilen. jeg sitter og puster dypt og mumler for meg selv over farten og camikase faktene til haren. det må være mye harer i traktene jeg kjører nå, tre ganger på jeg lege meg på bremsene eller svinge bilen unna ide harer med selvmord i bliket kaster seg foran 3 tonn metal, gumi, plastik og lettere skveten sjofør.
når jeg komer nermere kirkenes begyner jeg å kjene meg igjen her jeg kjører, Gps blir slott av og det er nesten som bilen styrer seg selv igjenom kryss og rundkjøringer inn på Pasvik veien, vannen er kjente, svingene og utsikter ser jeg igjenom et mimreteppe som flimrer igjenom hukomelsen. til og med en gamel tre båt som liger der i en sving har ikke forandret ankrings plassen sin.
butiken komer brott frem fra en sving og jeg sakker farten og svinger in. den gamle vaktmesteren på skolen kjører forbi i en firjuling truket av et knippe hunder, jeg hilser men igjenom bilvinduet ser han meg ikke. inne på butikken virker det som om tiden har ståt stille og jeg pluker med meg litt mat til kvelden. på veien igjen kjører jeg den veien det vite skilte med Pasvik Folkehøgskole peker. det er sent så jeg kjører rett ned på utnes der jeg har planer om å overnate. utnes har en litten bryge, sauna, bålplass og en utedo, mye brukt av folkehøgskola. jeg går litt rundt, bortset fra at flytebrygen ikke har blitt plasert ut enda er alt som før. jeg ser på klokken, 18:45. nei, jeg stikker opp og ser meg rundt, tenker jeg for meg selv og starter bilen igjenn. jeg parkerer på gjesteparkeringen og går bort til hovedingangen, til og med trappen har gåt igjenom årene uten mye forandring, tredje steg mangler en flis og andr steg har en løs flis, utrolig hva man husker. ingen er i byget så jeg stor foran de låste dørene og stirer in. jeg river meg løs fra minnenes grepp og går opp mot internatene, en pall med vinduer står i skogen, nye vinduer. og ide jeg runder jørne står jeg og stirer. enten sliter de med noen enorme mulvarper eller de pusser opp, lange gropper er gravd opp fra hus til hus, foran dørene er lemer lakt over vålgraver og her og der går travle menn med singnalgule jaker. jeg går en rundet og ser på alt. jeg finner det gamle vinduet mitt og stirer inn, her har de ikke gjort noe enda, det ser ut som om jeg nettom hadde rydet og vasket det og nå sto med all bagasjen min og bare titet in for å se om jeg hadde glemt noe, til og med den gamle overmadrasen liger på sengen enda.
med en følelse av å akurat komet forsent drar jeg ned på utnes ogjen, jeg sovner fort og sover faktisk godt helle natten.
noen bråker som besat utenfor, det er ikke måte på brøling fra både mennesker og motorer det ute, jeg lener meg bor til et vindu og treker flippen av svartplasten bort, der joger et knippe grønklede mennesker forbi med store sekker og barske ansikter. foran stor en ekstra høy og akstra høyrøsten mann og ropper noe de jogende soldatenen svarer på. de forsviner ned i noen raske motorbåter og forsviner oppåver elven, jeg flipper plasten tilbake og sovner noen timer til.
når jeg endelig er klar til å møte dagens camikase harer og barske soldater klatrer jeg ut av bilen, etter en rask frokost og en god kanne kaffe ryder jeg alt i in i min ringe bolig og setter min trofaste arbeidshest i første gir, den er heller ikke helt voken og virker nesten stiv i ledene men den ruler pent og pliktskylig ut på veien, ved skolen nøler jeg litt, en av kjøkendamene jeg møtte igår sa at alle lærerne hadde tatt ferie, men kunne tenke seg at det faktisk var noen der i dag? dagen er unng og jeg har ingen planner sier jeg til meg selv og kjører opp, lærer parkeringen har noen få biler foran seg, jeg stopper og klatrer ut.
når skyvedørene glir opp glir også et idiotisk smil over ansiktet mitt, bilijard bordet står klart og ingen av de utstoppete dyrene har rømt, de har heller fot en ny nabo i form av et digert isbjørnskinn.
jeg står og ser for meg dette stor dyret da jeg hører latter fra kantinen. den latteren kjener jeg og et nyt idiotisk smil glir over ansiktet mitt. når jeg går igjenom døren og blir stående og se på menneskene rundt borde fanges blikket mitt av gamle rektorens. Åsmunds kaffe kopp stopper opp melom munen og bordet. jeg kan nesten høre tanjlene som prøver og sette en navn og årstal til ansiktet i døren. Yngve som siter oven for ham stopper mitt i setningen sin og tar et raskt blik på meg og til min overaskelse sier han helle navnet mit, Thor Eldor Frengstad, jeg blir litt imponert, tross alt noen år siden jeg gikk der. jeg blir tilbudd kaffe og frokost, men nøyer meg med kaffen.
en god stund sitter vi der og prater og navn å årstal blir kastet på borde for så å bli satt samen igjen i riktig rekefølge og kull, vi snaker om oppusingen av internatene til 33 mill. 
men jobben kaller på de ansate så jeg sier hadde og for med meg en bunke brosjyrer og skoleavisen som jeg skal lege igjen  på bibloteker og lignede steder under reisen min.

så etter en titt på bilder med Åsmund viser jeg bilen frem til Yngve som er nyserig på vordan jeg har inredet den. så sier vi farvel og jeg kjører videre. 

jeg er glad jeg rakk å se skolen før den ble pusset opp. 

veien videre er fri fra harer, to-tre elger ser dovent på meg når jeg kjører forbi men ingen av dem ønsker å ta selvmord foran min bil, ikke enda vertfall. dagen etter stikker jeg inom Sindre i tromsø, anja er og levere sine viktige papirer til skolen. så setter jeg nesen sørover mot andenes og lofotens høye fjell og grøne laguner. 

Nordkapp i sterk kuling, snø og sol.

jeg ligger bare og slumrer bak i bilen, vind kastene hyler som sultende ulver og med sterke poter gynger nordavinden bilen frem og tilbake. enda en gang ser jeg på klokken over dyna og myser mot viserne, den er så vidt over to på natten. jeg pakker meg enda bedre in u dyner, tepper og saueskinn og sovner til slutt. bilen står parkert i litt ly bak 5 ander cemping biler, før jeg la meg så jeg meg rundt på hotelet der med orket ikke å gå ut i uværet som herjet, jeg setter meg med en kaffe og ser et par som troser vinden og kjemper seg mot globusen som stor yters ved kanten. jeg humrer litt da de etter en altfor kort stund og de obligatoriske ferie bildene løper in igjenn.
jeg våkner i sengen min, noe lyser utte, akurat igjenom den enne glippen i gardinene mine sender solen en stråler som vekker meg. jeg setter meg opp og gnirk søvnene vek og titter vantro ut av vinduet, sol, ikke bare sol men snøen har gitt seg også. jeg hutrer og klaprer tenner mens jeg tar på meg kalde klær, jakke lue og en skjerf rundt ansiktet så bare øynene synes over kanten. ute blåser det kaldt, men det er klart vær. med kamra og en undelig følelse går jeg rundt på området, først til en samling statuer laget av et knippe utvalgte barne fra helle værden. mens jeg står der og tar noen bilder sr jeg med rundt, ikke et menneske er å se. det er helt øde, kjanse ikke så rart når kloken er så vidt over fire om morgenen og nordavinden drar i tøyet. jeg går bort til globusen som står der ute helt allene. i byget mag meg er allt mørkt og jeg tar mine bilder mens denne undelige følelesen tar tak igjenn. dette er en plass som i følge bildene altid er fult av folk, turister og små slitne gaider som står i rekker og tar bilder av sinne smilende ansikter foran globusen.
når jeg står der ute , lent mot gjerde og allt jeg ser er havet som streker seg Nord smiler jeg for meg selv, dette er helt greit.
når jeg snur meg og står om vurdere om jeg skal fortsete og sove eller om jeg skal ta skjengsen på den små isete veien ned komer et vindgufs som går igjenom marg og benn, fra nord kommer det en svart vegg sigende, jeg kaster meg i bilen og kjører forsiktig ned veiene mens jeg sikter etter de beste bare flekkene, det hjelper ikke at rekverket mangler hele veien. i speilet ser jeg en veg som sakte men sikert saker akterut og blir borte. når jeg endelig komme meg ned på hovedveien bryter solen atter frem over meg, det er litte vind og veien er fri for biler sån at jeg kan cruse i 40-50 og se på fjelene og havet mens bilen sake jobber seg fremover.
jeg skvetter til der jeg sitter, en stor skikelse stiger opp fra havkanten og leger seg 25-20 metter unna bilen min. Konge Ørnen seiler på vinden, opp og ned i et dovent mønster mens den nesten sniter bølgetåppene og lettere iriterte måker prøver og jage den bort. med et slor den med de mektige vingene sine og snur mitt i luften, en litten måke greier akurat ikke å komme seg unna og for smake en klo, den detter fort mens Ørnen slor med vingene og fortsetter sin ferd lansk kysten. helle oppvisningen skjede iløpet av sekunder og jeg blir sittende og fordøye det jeg netopp har sett. veien tar av fra kysten og tar en snarvei iver en halvøy, ørnen følger kystripen og blir borte. jeg for bilen opp i en viss fart og komer meg på andre siden der jeg parkerer og går ut med kamra, jeg står og lurer på om den forvant for meg da den glir stille frem fra noen steiner og glir over meg. kamraet blir brukt og så er ørnen på vei opp over fjelet. så svakt at det nesten blir borte i vinden hører jeg Ørnens skrik og så er den borte.
jeg pakker likke greit ut bord og gassbluss, morgen kaffen stor for tur og det tøre brødet mister enda noen flere skiver. jeg sitter og nytter utsikten og følelsen av en fin opplevelse, ja det var en helt grei slutt på en fin morgen.

Tromsø i rein og godt selksapp.

Ja da er jeg i Tromsø. har lekt litt turist i byen mens Sindre har lekt gaid og vist meg rundt. fisken har vi prøvd også men noen glemte å si til fisken at den skulle bite eller den ga oss en mental finger og svømte andre veien. vært en fin dag og med Anjas hjemelagede pasta dingser avrunder vi dagen med Grand Prix.
i morgen drar jeg videre med nesen mot Nord kapp.

Fire dager blant fjell, hav og tørfisk.

etter snart fire dager på lofoten, to dager med fint vær og to med rein og vind har jeg nesten lyst å bli her. naturen er utrolig og menneskene er trivlige og pratsome. jeg har allerede bestemt meg for at hvis det blir noen finne dager på vei sørover igjen så blir det en dag eller to ekstra i lofoten. kamra har blitt brukt flitig men jeg skulle ønske jeg hadde bedre tid til å se på allt. nå går turen til tromsø og så videre til nordkap.

På to jul i søvne.

jeg ligger der i sengen min, sover godt og drømmer fine drømmer da helle min lille værden der inne i bilen  vipper to hjul opp i luften og så dumper ned igjenn. det helle skjer soppas fort og utte av det blå at jeg blir ligende og lure på om det var drømen min, men siden sydhavsøyer og palmer ikke vipper opp og ned på julene side våknet jeg relativt fort ide bilen igjen vipper opp på siddejullene og dunker ned igjen. jeg bruker ikke mange sekundene på å dra på bukse og genser, ute komer et vindkast som nesten dyter meg over ende. jeg klarer da til slutt å komme meg bak ratte og med et lettelses sukk kjørt bilen opp fra samlingen med båtnaust. jeg finner meg en litt roligere sove plass bak en høyde som skjermer meg for den værst vinden. flaks skal man ha.

morgenen etter er det et par timer med blå himmel som jeg benytter til morgenkaffen og frokost.

med helt grei utsikt over kaffe koppen.

å glemme ting og å finne nye veier.

da er jeg på tur. selv om plannen min må forandres litt, men er ikke det planner er for, å forandres.
det første er at siden min telefon ikke funker utenfor norge og at jeg møtte og snaket med et par som akurat hadde kjørt nordsvergie nedover så holder jeg meg heller inenfor norge og tar det som det faller seg. også har jeg glemt nette mitt, så blogging skjer bare når jeg som nå finner et ulåst nettverk. lykken er et oppent nett. vel vel. veien videre liger oppen og klar, vi snakes.

Nesten klar, bare små ting igjen

ja da har jeg indreda bilen, cirka ferdig. mangler vel bare klær i fine skuffer under sengen, fiskestengene er plasert og under de vite ullteppene er det en kasse med Div nytinge ting. litten grill, camp bord og stol er med, gjemt pent under sengen er mygnetingen, litten presening og sidenen til biltelte mitt. den svarte seken som er svinebunnet på siden er en jerykanne som jeg skal ha ekstra disel på, greit å ha litt ekstra. 

nå mangler bare en vanndunk som fikses i morgen og det siste som sengetøy så er jeg klar til å reise.

7 dager igjen.

Nå går dagene passe langsomt. det er cirka 7 dager til jeg har planlakt å dra. enda har jeg litt jeg må gjøre hjeme og noe småteri jeg må fikse i bilen. blir spendene å se hvordan været oppfører seg og vor langt våren har kommet nordover.

jeg lurer på hvor denne reiselysten egentlig kommer ifra, hva som driver folk til å dra ut å se nye plasser. for meg er det selve reisen som er påenget og ikke målet. men denne instinktet om å reise, det å bevege seg og se hva som er rundt neste sving eller over den åsen. Det kan vel ha noe med da menneske forstatt var jegere og samlere, da de gikk etter flåkene og samlet den maten de fant i naturen og måte flytte seg da det ble tomt.
og hva drev vikingene og oppdagelses reisende ut i områder som ikke var kartlakt, som troset meninger, myter og ukjente farer. jeg samenligner ikke meg selv på noen måte med disse menneskene, turen min blir som en gå tur til naboen for en kopp kaffe i strolende sol og blå himel iforhold til deres bragder, jeg lurer bare på hva som drev dem. mest sansynlig penger og berømelse men man kan ikke komme langt med bare det. hva fikk foreksempel Livingstone til å dra in i Afrika på jakt etter nilens kilde, de viste at vannet kom fra støre vannkilder, man var det nødvendig å hoge seg igjenom tett jungel i år og dag for å oppdage victoria falls?
uanset hva det er så kjenner jeg at det drar i meg, nordover hvor eventyr og severdigheter liger treker det meg og jeg teler dager til jeg kan sette nesen i retnign av kompasnålens røde pill.   

utstyr

ja, da har jeg gjort de første innkjøpene til turen, jeg har med 3 ulltepper, nødproviant for 4 dager, adapter til bilen son at jeg kan lade kamra baterier i bilen, litten sag, førstehjelps utstyr og mygneting som jeg har fott syd son at den kan festes i bakluken, så det skal kune beskyte meg mot store blodsugende insekter.
så nå hopper jeg bare på relativt bra vær

så nå begyner jeg å bli mer eller mindre klar.

Starten

jeg har lenge hatt en ide om å sette meg i bilen med en difus plan om hvor jeg skal. å slå mynt og krone foran vært kryss og se hvor jeg havner. problemet med denne enkle og fristende plannen ar at man kan ende opp å kjøre rundt trondheim i fire dager før man kommer seg i en bestemt retning. derfor er første regel nordover, nesen på bilen skal altså peke nordover. så er det ruten som skal taes, enten langs havet oppåver Norge eller in i sverie og oppåver til jeg møter på findland og så Norge. vel, her er den første kron og mynt sjangsen min og det ble sverie. første del er å kjøre fra hav til hav og så nordover, mer planleging gjør jeg ikke nå.
iden er å dra i mitten av mai, det kommer jo an på vær og innfall. så jeg har da cirka 2 uker på meg til å gjøre meg klar. min bil er en Toyota hiace 1999 model, manuel giring og bakjulsdrift. en god gamel arbedshest som har sett sine bedre dager men har fortsat et par turer under panseret.

forhoppentlig hvis vil jeg bruke denne blogen som en dagbok frem til reisen begyner og så under helle turen. første ting jeg skal ordne er soveplass, telt og grov utstyrsliste. maten skal jeg prøve å fiske opp fra elver, sjøer og det store blå havet, men med min fiske lykke skal jeg sørge for å ha et nødlager.

ønsk meg lykke til på reisen og har dere noen tips om fine plasser så si i fra.