Nordkapp i sterk kuling, snø og sol.

jeg ligger bare og slumrer bak i bilen, vind kastene hyler som sultende ulver og med sterke poter gynger nordavinden bilen frem og tilbake. enda en gang ser jeg på klokken over dyna og myser mot viserne, den er så vidt over to på natten. jeg pakker meg enda bedre in u dyner, tepper og saueskinn og sovner til slutt. bilen står parkert i litt ly bak 5 ander cemping biler, før jeg la meg så jeg meg rundt på hotelet der med orket ikke å gå ut i uværet som herjet, jeg setter meg med en kaffe og ser et par som troser vinden og kjemper seg mot globusen som stor yters ved kanten. jeg humrer litt da de etter en altfor kort stund og de obligatoriske ferie bildene løper in igjenn.
jeg våkner i sengen min, noe lyser utte, akurat igjenom den enne glippen i gardinene mine sender solen en stråler som vekker meg. jeg setter meg opp og gnirk søvnene vek og titter vantro ut av vinduet, sol, ikke bare sol men snøen har gitt seg også. jeg hutrer og klaprer tenner mens jeg tar på meg kalde klær, jakke lue og en skjerf rundt ansiktet så bare øynene synes over kanten. ute blåser det kaldt, men det er klart vær. med kamra og en undelig følelse går jeg rundt på området, først til en samling statuer laget av et knippe utvalgte barne fra helle værden. mens jeg står der og tar noen bilder sr jeg med rundt, ikke et menneske er å se. det er helt øde, kjanse ikke så rart når kloken er så vidt over fire om morgenen og nordavinden drar i tøyet. jeg går bort til globusen som står der ute helt allene. i byget mag meg er allt mørkt og jeg tar mine bilder mens denne undelige følelesen tar tak igjenn. dette er en plass som i følge bildene altid er fult av folk, turister og små slitne gaider som står i rekker og tar bilder av sinne smilende ansikter foran globusen.
når jeg står der ute , lent mot gjerde og allt jeg ser er havet som streker seg Nord smiler jeg for meg selv, dette er helt greit.
når jeg snur meg og står om vurdere om jeg skal fortsete og sove eller om jeg skal ta skjengsen på den små isete veien ned komer et vindgufs som går igjenom marg og benn, fra nord kommer det en svart vegg sigende, jeg kaster meg i bilen og kjører forsiktig ned veiene mens jeg sikter etter de beste bare flekkene, det hjelper ikke at rekverket mangler hele veien. i speilet ser jeg en veg som sakte men sikert saker akterut og blir borte. når jeg endelig komme meg ned på hovedveien bryter solen atter frem over meg, det er litte vind og veien er fri for biler sån at jeg kan cruse i 40-50 og se på fjelene og havet mens bilen sake jobber seg fremover.
jeg skvetter til der jeg sitter, en stor skikelse stiger opp fra havkanten og leger seg 25-20 metter unna bilen min. Konge Ørnen seiler på vinden, opp og ned i et dovent mønster mens den nesten sniter bølgetåppene og lettere iriterte måker prøver og jage den bort. med et slor den med de mektige vingene sine og snur mitt i luften, en litten måke greier akurat ikke å komme seg unna og for smake en klo, den detter fort mens Ørnen slor med vingene og fortsetter sin ferd lansk kysten. helle oppvisningen skjede iløpet av sekunder og jeg blir sittende og fordøye det jeg netopp har sett. veien tar av fra kysten og tar en snarvei iver en halvøy, ørnen følger kystripen og blir borte. jeg for bilen opp i en viss fart og komer meg på andre siden der jeg parkerer og går ut med kamra, jeg står og lurer på om den forvant for meg da den glir stille frem fra noen steiner og glir over meg. kamraet blir brukt og så er ørnen på vei opp over fjelet. så svakt at det nesten blir borte i vinden hører jeg Ørnens skrik og så er den borte.
jeg pakker likke greit ut bord og gassbluss, morgen kaffen stor for tur og det tøre brødet mister enda noen flere skiver. jeg sitter og nytter utsikten og følelsen av en fin opplevelse, ja det var en helt grei slutt på en fin morgen.

Tromsø i rein og godt selksapp.

Ja da er jeg i Tromsø. har lekt litt turist i byen mens Sindre har lekt gaid og vist meg rundt. fisken har vi prøvd også men noen glemte å si til fisken at den skulle bite eller den ga oss en mental finger og svømte andre veien. vært en fin dag og med Anjas hjemelagede pasta dingser avrunder vi dagen med Grand Prix.
i morgen drar jeg videre med nesen mot Nord kapp.

Fire dager blant fjell, hav og tørfisk.

etter snart fire dager på lofoten, to dager med fint vær og to med rein og vind har jeg nesten lyst å bli her. naturen er utrolig og menneskene er trivlige og pratsome. jeg har allerede bestemt meg for at hvis det blir noen finne dager på vei sørover igjen så blir det en dag eller to ekstra i lofoten. kamra har blitt brukt flitig men jeg skulle ønske jeg hadde bedre tid til å se på allt. nå går turen til tromsø og så videre til nordkap.

På to jul i søvne.

jeg ligger der i sengen min, sover godt og drømmer fine drømmer da helle min lille værden der inne i bilen  vipper to hjul opp i luften og så dumper ned igjenn. det helle skjer soppas fort og utte av det blå at jeg blir ligende og lure på om det var drømen min, men siden sydhavsøyer og palmer ikke vipper opp og ned på julene side våknet jeg relativt fort ide bilen igjen vipper opp på siddejullene og dunker ned igjen. jeg bruker ikke mange sekundene på å dra på bukse og genser, ute komer et vindkast som nesten dyter meg over ende. jeg klarer da til slutt å komme meg bak ratte og med et lettelses sukk kjørt bilen opp fra samlingen med båtnaust. jeg finner meg en litt roligere sove plass bak en høyde som skjermer meg for den værst vinden. flaks skal man ha.

morgenen etter er det et par timer med blå himmel som jeg benytter til morgenkaffen og frokost.

med helt grei utsikt over kaffe koppen.

å glemme ting og å finne nye veier.

da er jeg på tur. selv om plannen min må forandres litt, men er ikke det planner er for, å forandres.
det første er at siden min telefon ikke funker utenfor norge og at jeg møtte og snaket med et par som akurat hadde kjørt nordsvergie nedover så holder jeg meg heller inenfor norge og tar det som det faller seg. også har jeg glemt nette mitt, så blogging skjer bare når jeg som nå finner et ulåst nettverk. lykken er et oppent nett. vel vel. veien videre liger oppen og klar, vi snakes.

Nesten klar, bare små ting igjen

ja da har jeg indreda bilen, cirka ferdig. mangler vel bare klær i fine skuffer under sengen, fiskestengene er plasert og under de vite ullteppene er det en kasse med Div nytinge ting. litten grill, camp bord og stol er med, gjemt pent under sengen er mygnetingen, litten presening og sidenen til biltelte mitt. den svarte seken som er svinebunnet på siden er en jerykanne som jeg skal ha ekstra disel på, greit å ha litt ekstra. 

nå mangler bare en vanndunk som fikses i morgen og det siste som sengetøy så er jeg klar til å reise.

7 dager igjen.

Nå går dagene passe langsomt. det er cirka 7 dager til jeg har planlakt å dra. enda har jeg litt jeg må gjøre hjeme og noe småteri jeg må fikse i bilen. blir spendene å se hvordan været oppfører seg og vor langt våren har kommet nordover.

jeg lurer på hvor denne reiselysten egentlig kommer ifra, hva som driver folk til å dra ut å se nye plasser. for meg er det selve reisen som er påenget og ikke målet. men denne instinktet om å reise, det å bevege seg og se hva som er rundt neste sving eller over den åsen. Det kan vel ha noe med da menneske forstatt var jegere og samlere, da de gikk etter flåkene og samlet den maten de fant i naturen og måte flytte seg da det ble tomt.
og hva drev vikingene og oppdagelses reisende ut i områder som ikke var kartlakt, som troset meninger, myter og ukjente farer. jeg samenligner ikke meg selv på noen måte med disse menneskene, turen min blir som en gå tur til naboen for en kopp kaffe i strolende sol og blå himel iforhold til deres bragder, jeg lurer bare på hva som drev dem. mest sansynlig penger og berømelse men man kan ikke komme langt med bare det. hva fikk foreksempel Livingstone til å dra in i Afrika på jakt etter nilens kilde, de viste at vannet kom fra støre vannkilder, man var det nødvendig å hoge seg igjenom tett jungel i år og dag for å oppdage victoria falls?
uanset hva det er så kjenner jeg at det drar i meg, nordover hvor eventyr og severdigheter liger treker det meg og jeg teler dager til jeg kan sette nesen i retnign av kompasnålens røde pill.   

utstyr

ja, da har jeg gjort de første innkjøpene til turen, jeg har med 3 ulltepper, nødproviant for 4 dager, adapter til bilen son at jeg kan lade kamra baterier i bilen, litten sag, førstehjelps utstyr og mygneting som jeg har fott syd son at den kan festes i bakluken, så det skal kune beskyte meg mot store blodsugende insekter.
så nå hopper jeg bare på relativt bra vær

så nå begyner jeg å bli mer eller mindre klar.